Sakte men sikkert

Nå er rammesøknaden sendt inn. Ingen naboer har protestert på verken hyttetype eller beliggenhet på tomten. Nå krysser jeg fingrene og håper alt går som smurt framover. Optimist? Ja, hvorfor ikke? :-))

Hyttetegninger

Drøm eller virkelighet?

Farmor blogger





Et prosjekt

sommer

eller:

vinter


For noen år siden kjøpte jeg en hyttetomt på Seljestad, Langedalen i Odda kommune. Drømmen var en hytte for avkobling og ro på fjellet.

Kart


Jeg lette etter en definisjon på hva et prosjekt er, og fant denne som jeg likte fra Wikipedia:

Det moderne prosjekt er en dominerende filosofisk retning, som strekker seg fra 1600-tallet og frem til i dag. Filosofen Francis Bacon regnes som fundamentet i denne retningen med setningen «Kunnskap er makt». Det moderne prosjektet dreier seg i all hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften og fremskrittet.

Det siste likte jeg - strekke seg etter friheten, fornuften og framskrittet.

Jeg strekker meg etter friheten, har strukket fornuften langt, og ser det som et framskritt i det å våge og tørre.

Et hyttefelt blir til


Veiarbeid


Gamle Solfonn i bakgrunnen




fra Seljestad Hyttegrend


Veiarbeid



Veiarbeid pågår


fra Seljestad Hyttegrend



Utsikt mot Oddadalen


Låtefoss


Tomten er lett bevokst med furutrær og bjørk. Turterrenget ligger like utenfor hyttedøra, så det skulle ligge til rette for friluftsliv hele året. Vinterhalvåret kan Seljestad-fjellet by på milevis med topp preparerte turløyper fra juleferien til over påske. En kan også besøke Røldal Skisenter (10 min m/ bil) som har landets sikreste snøforhold, der det finnes 4 skitrekk som en kan boltre seg med snøbrett, Telemarkski og alpinutstyr. (Men en behøver jo ikke:-)

I umiddlebar nærhet finnes Lontjørn skistadion. Her finner jeg lysløyper med preparerte skispor og en egen skiskytterstadion. (hva skal jeg med skiskytterstadion?) Om sommeren kan Seljestad by på rike
turmuligheter. Oppmerkede stier kan benyttes som utgangspunkt for flotte turer, både som rekreasjon og trim.

Seljestadstolen



Jeg startet tidlig ut med arkitekt for å få tegnet den hytten jeg ønsket for meg selv og familien. Hytten som ble tegnet, var for stor, for dyr og ikke helt 100% slik jeg hadde tenkt meg. Det kostet en del kroner, men det er lov å angre og begynne på nytt.

Jeg startet derfor om igjen med nytt arkitetkfirma, Knut Hjeltnes i Oslo. De hadde tegnet huset som Arild og Henriette med familie skal bygge, og det var 100% riktig og falt i min smak med en gang. Dette var arkitekten for meg!

Ny arkitekt, nye tanker. Arkitekt kom fra Oslo til Stavanger med fly den 24. august, og sammen kjørte vi innover til Odda i oppholdsvær og sol. Jeg var fryktelig spendt på hva han ville synes om tomten.

Heldigvis - her ønsket han å gjøre noe. Tomten var interessant, spennende og utfordrende. Da arkitekten er veldig opptatt av minst mulig sprengning og mest mulig bevaring av tomtens beskaffenhet, var dette midt i blinken for meg. Ingen sprenging, ingen store inngripen i naturen rundt.

Så var det bare å vente. Arkitekter må få ro til å arbeide. Jeg hadde selvsagt gitt mine innspil både hva økonomi angikk og hva jeg ønsket av innhold i hytta: 2 gode soverom (har du noen gang vært gjest på hytte i 75 cm bred send, 180 lang, knirkende fjøler og stanget hodet i veggen?),separat wc og bad, stue med kjøkken og en liten hems til sengeplasser for de mindre gjestene.

Den 29. oktober kunne jeg reise til Oslo for å studere ideskisse og ta med meg modell av hytte med tomt hjem! Det var stort.

Arkitekten skriver:

Området der hyttefeltet er lagt er karakterisert av en kompleks mikrotopografi, til dels svært ødelagt lokalt som følge av framføring av vei og kloakk.

Din tomt er imidlertid i hovedsak urørt, både mht topografi og vegetasjon. Dette har vært en viktig premiss for utformingen.

Tomtens skala er svært intim, til tross for den storslagne utsikten. Det å plassere det etterspurte arealet på tomten uten å virke for dominerende lokalt har vært utfordrende.

Den mest attraktive utsikten er vestover og nordover. Mot sør ligger fjellskrenten og mot øst nabohytta. Det frie utsynet er prioritert, samtidig som det har vært viktig å få tak i lyset fra sør og øst også.

Siden hytta er for helårsbruk har det vært viktig å etablere attraktive uteplasser for de ulike årstidene. Sommerstid er nordvest en attraktiv himmelretning, mens når påskesola varmer trengs det uteplasser andre steder.

Når det gjelder økonomi har det vært viktig å utforme hytta uten unødige trafikkarealer. Det har også vært lagt vekt på å prosjektere hytta slik at den kan prefabrikkeres dersom det viser seg ønskelig.

Organisering
Hytta er organisert i to langsmale bygningskropper; et oppholdshus og et sovehus. Inngangen er lagt mellom disse to. Dette utgjør en svært effektiv organisering, da entréen samtidig utgjør trafikkarealet i hytta. Mellom hytta og nabohytta i øst ligger det et frittliggende skjul for ved, ski, kjelker, spader m.m..

De ulike bygningskroppene og den lokale topografien gjør at det etableres ulike skjermede uterom. På nordsiden er det et intimt uterom med tregulv mellom svaberget og hytta. På sørvestsiden er det et uterom som er delvis overdekket, deler av gulvet er i tre, deler er svaberget selv. Mellom hytta, skjulet og fjellknatten i øst dannes det et slags tun, her tenker vi oss at det naturlige gulvet beholdes, men at visse stier bearbeides med heller. I tillegg oppstår det et fint uterom mellom soveromsfasaden og bergveggen mot sør. Rommet skjermes av de store steinene mot øst. Dette rommet tenker vi oss uten bearbeiding.

Entréen ligger i møtet mellom de to volumene. Hytta har tett inngangsdør under en liten overdekning. En stor helle danner trapp. Innenfor døren er det et gulv med gummimatte, kokosmatte el.l.. På dette laveste nivået er det adkomst til et lite kott, med plass til yttertøy, ryggsekker, bøtte, langkost, mm. Kottet har en liten lysslisse. Det er et lite trinn opp til hyttas tørre tregulv og ytterligere et trinn opp til soveromsgulvet. Soveromsgulvet ligger dermed i sittehøyde; 35cm over adkomstgulvet og utgjør dermed et fint sted å knyte skolisser o.l.. Toalettet har inngang fra entréens øvre gulv. Rommet har benk på nordveggen, med oppbevaring under. Det er også gjort plass til et lintøyskap i entréen. Entréen kan lukkes av fra resten av hytta på kalde dager.

Oppholdsarealene er lagt på kote 622,9 (mens soveromsdelen ligger et trinn høyere (20cm) for å unngå sprengning). Høyden er valgt slik at utsynet nordvestover fra spiseplassen er fritt og fint over svaberget i nord. Kjøkkenet ligger mot øst, med et stort vindu ut mot tunet og inngangspartiet. Herfra er det lett å følge med på hvem som kommer og hva som skjer på tunet. Vinduet gir morgensol til oppholdsrommet. Kjøkkenet har overskap på nord- og sørveggen. Varmtvannbereder er plassert under kjøkkenbenken (med adkomst fra kottet). Kjøkkenet har lang benkeflate; 5,4m.

Spiseplassen er midt i oppholdsrommet. Det er utsyn til alle himmelretninger, og utgang til uterommene i sør og nord. På planen er det inntegnet et bord som rommer 10personer. Det er plass til flere. Den innebygde peisovnen er synlig fra både spiseplass og sofakrok.

Sofakroken ligger for enden av rommet mot vest. Rommet avsluttes med en sofa som spenner fra vegg til vegg. Bak sofaen er det et stort vindu i hele rommets bredde. Vinduet har en dyp karm hvor det er fint å sette kaffekoppen og legge fra seg brillene, boken eller avisen. På nordveggen går karmen går over i et skap som rommer tv o.l.. Ovenfor skapet er det bokhyller. Vi tror denne løsningen både er intim for en person, samtidig som den sjenerøst mottar mange. Ved å velge ”riktige” stoler kan samme stol nyttes både til spisebord og sofakrok.

Over kjøkken, toalett og kott ligger hemsen. Den nås med uttrekkbar stige fra spiseplassen. Det vil være god plass til 2 madrasser, mulighet for opptil 4. Hemsen får vindu mot øst, skjult bak spilene i fasaden (innadslående vindu bak spiler – trygt i f.h.t. barnebarn).

Fra entréen er det ett trinn opp til soveromsdelen. En liten forgang gir adkomst til begge soverommene og badet.
Badet har benk langs østveggen, over benken er det et skap fra vegg til vegg bak speilet. Under benken er det plass til vaskemaskin og skittentøy. Dusjen er plassert innerst (mot sør) i rommet. Nederst ved gulvet er det vindu ut mot bergveggen. Dette tror vi gir et intimt lys til rommet og retter samtidig oppmerksomheten mot bakkens fine kvaliteter.

Soverommene ligger på hver sin side av badet. Begge rommene har et skap integrert i veggen og er dimensjonert for dobbeltseng eller to enkle senger. I det østre soverommet er størstedelen av gulvet hevet 20cm for å unngå terrengearbeiding (sengen består da kun av madrass med lufting under, samme sittehøyde som vanlig seng for fotenden). Rommet har et østvendt vindu (mot hyttas adkomst) bak spilefasaden. Mot sør har det glassdør. Det vestre soverommet er litt større. Her er vinduet også sørvendt, og danner samtidig nattbord for sengene. Ved skapet i vestfasaden er det et vindu bak spileverk, slik at soverommet ikke forstyrres av / forstyrrer livet på utespiseplassen.


Innvendig er høyden på langveggene holdt lave for å gi intimitet – høyden er 2,2 m i oppholdsrommet, 2m i soverommene. Rommene strekker seg helt opp til mønet, dette gir luft til rommene. Hele hytta har tregulv bortsett fra i inngangspartiet og på badet. Innvendige overflater ellers ser vi for oss som poppelfiner. Denne er kvistfri, svært lys og mild i uttrykket. Hytta er snaut 70 kvadratmeter, i tillegg kommer skjulet og hemsen

Dette har ikke vært noe å stusse på - dette går jeg for (om banken vil)

Bilde tatt fra Brushytta - klar for fjellet


Vinter eller sommer - mulighetene er der.

Seljestadjuvet

Slik så det ut en gang:

Seljestad sommeren 1937